Klubbrenn SL Lillehammer Skiklub 7. mars

LSK klubbrenn SL 7. mar 2024

Lillehammer Skiklub har gleden av å invitere utøvere i alle klasser til klubbrenn i Kjusbakken Hafjell torsdag 7.03.2024.

Arrangementet gjennomføres som to omganger slalom. Alle utøvere starter fra samme start. U12 og yngre kjører kortporter. Det vil bli kjørt samme løype i begge omganger pga. tilgjengelig tid vi har til rådighet. Det vil bli ei løype der alle som kommer seg ned Kjus enten på egenhånd eller ved hjelp av mor/far har glede av å kjøre. Vi justerer startinterval etter ferdigheter.

Program

17:30 Besiktigelse
17:50 Slutt besiktigelse
18:05 Start 1. omgang
ASAP Start 2. omgang så fort vi er klare etter 1.omgang

Nedrigg etter siste løper, håper alle kan hjelpe til så er dette kjapt gjort.

Startlister

Resultater


Heiskortpriser Hafjell/Kvitfjell Sesongen 2023/2024

Heiskortpriser for sesongen 2023/2024

Årets heiskortpriser for Hafjell/Kvitfjell er som følgende:

Barn Ungdom 16+ Ordinær Barn Ordinær Voksen 20+
Utøver(Kjøpes online) +140kr ved kjøp i kasse  kr   3 960,00  kr   4 250,00  kr     5 950,00  kr          6 395,00
Funksjonærkort 9 dager  kr   Gratis
Funksjonærkort 6 dager  kr   1 800,00 N/A N/A
Funksjonærkort 4 dager  kr   3 535,00 N/A N/A

Sesongkortene gjelder KUN i Hafjell og Kvitfjell.

Type kort utover disse, gjelder ordinære priser.

Heiskortene kan KUN kjøpes online eller i Hafjell

.

Funksjonærkort

Funksjonærkort er sesongkort som tilbys til våre medlemmer som forplikter seg til terminfestede arrangement av eller for Lillehammer Skiklub - Alpint og gjennomføres i Hafjell  (Fartsuka, Norgesmesterskapet Alpint og Europa Cup). For 4 dagerskortet gjelder KUN Fartsuka og NM som gyldige dager. For 6-dagerskortet og 9-dagerskortet kan man benytte 2 dager til Europa Cup i Hafjell.

NB! Tidligere har man fått faktura fra Lillehammer Skiklub for sine funksjonærkort. I år er praksisen endret, og en betaler i kassen inne på velkomstsenteret i Hafjell (ved de gamle bilettlukene). Prisene i tabellen over er gjeldende for funksjonærkortene. 

Dagene må være meldt inn i skjema som ligger i linken under for å kunne ta ut funksjonærkort.

Klikk her for melde seg opp til heiskort og velge dager

Frist for innmelding 26. november.

Fartsuka 2024

Fartsuka er Lillehammer Skiklub sitt eget arrangement og er NM i fartsdisiplinene for U18. Arrangementet er i Hafjell perioden 23. - 28. januar.

For hver dag en ikke har overholdt sin forpliktelse til funksjonærkort faktureres 500 kr.

Norgesmesterskapet Alpint 2024

Norgesmesterskapet i Alpint 2024 er tildelt Lillehammer Skiklub og arrangeres i Hafjell Alpinsenter. Her kan du komme tett på verdensstjernene fra Norge som skal kjempe om NM medaljer. Arrangementet er i Hafjell perioden 2. - 7. april.

For hver dag en ikke har overholdt sin forpliktelse til funksjonærkort faktureres 500 kr.

Europa Cup Finale Hafjell

Europa Cup Finalene skal gå for damer og herrer i Hafjell. Her kommer neste generasjons alpinister. Det skal konkurreres i slalåm og storslalåm. Arrangementet avholdes 16. til 18. mars.

 

I tillegg til disse arrangementene har vi Landsrenn i Super-G søndag 4. februar. Kretsrenn 10. februar (storslalåm) samt MiniFart 13. og 14. april. Her forventer vi at det stiller 1 forelder pr familie til oppgaver som det vil være behov for i forbindelse med avvikling av arrangementet.

Åpningstider billettkontor

Mandag-Fredag: 09:00-15:00 (Funksjonærkortene kan betales i billettluka fram til 17. desember).

Heiskort utøvere

Sjekk Spond for link til online kjøp

 

 

 


Bruktmarked/ Byttehelgen

Bruktmarked/ Byttehelgen 2023

Lillehammer Skiklub, Lillehammer Cykleklubb og Sparebank 1 Østlandet inviterer til årets Bruktmarked på Birkebeineren Skistadion lørdag 11. november. Vi har fått låne Flerbrukshallen av Olympiaparken og innlevering av utstyr og salg vil foregå inne her.

10:00 – 12:00 Innlevering av utstyr

13:00 – 15:00 Salg

15:15 – 16:00 Henting av utstyr som ikke er solgt.

Bruktmarkedet er et direkte tiltak for å få ned kostnader på utstyr og at brukt utstyr kan være vel så bra som nytt utstyr. Vi ønsker å senke terskelen for å starte med og holde på med idrett i forhold til kostnad.

Hvordan fungerer det?

Dersom du har noe å selge, leverer du det mellom kl. 10 – 12 og velger selv (eller sammen med en veileder), hvilken pris du ønsker å selge for. Du fyller ut et skjema, og henger prislapp på din vare. Våre folk plasserer utstyret slik at det er lett å finne fram for kjøperen. Både sykkelklubben og skiklubben har folk med god kunnskap som kan veilede både selger og kjøper.

Dersom din vare blir solgt, mottar skiklubben/sykkelklubben 20 % av salgssummen. Resten får du overført til din konto.

Utstyr som ikke blir solgt må hentes på slutten av dagen. Uavhentet utstyr doneres til klubbene, som leverer dette til BUA Lillehammer (som har gratis utlån av brukt utstyr).

Dersom du har utstyr å selge – men IKKE klarer å få levert dette på egen hånd, så ta kontakt med klubbkontoret INNEN TIRSDAG 9.november, så finner vi en løsning på det.

Generalsponsor


Spare- og investeringsseminar

SpareBank 1 Østlandet inviterer

gratis spare- og investeringsseminar 12. september klokken 18:30 på Lillehammer Kino. Det koster ingenting å delta og en får i tillegg servering fra Lillehammer Bakeri. Vi håper så mange som mulig av våre medlemmer møter opp. Seminaret passer for alderen 18-85 år og kan varmt anbefales.

000 days 00 hours 00 minutes 00 seconds


Påmelding Sparebank 1 Østlandet Sommerskiskole

Mandag 14. til fredag 18. august
09.00 – 15.00
For barn født 2008 – 2013
Pris: kr. 1750,-

Lillehammer Skiklub vil i samarbeid med Sparebank1 Østlandet for sjette gang arrangere sommerskiskole på Lillehammer. Dette har vært en kjempesuksess med glade barn tidligere. Det vil bli en sommerskiskole uten overnatting, med opplegg kun på dagtid med base på Birkebeineren Skistadion og Skistua Cafe.

Klikk her for påmelding

Vi legger opp til 2 økter hver dag, med servering av lunsj og frukt underveis. Treningen planlegges og gjennomføres i regi av skiklubbens trenere og utøvere, men det vil også bli besøk av landslagsutøvere i løpet av uka. Vi lover mye moro og nye bekjentskap på tvers av grenene. Vi legger også opp til grenspesifikke økter med god kvalitet.

 

Endelig program vil komme midten juli

Påmeldingen vil være bindende etter 4. juni. Det vil være full refusjon av påmeldingsavgift ved avmelding før 4. juni. 50% refusjon etter 4. juni ved avmelding.

Har du spørsmål? Klikk her


Referat Klubbmesterskapet 2023 - Alpint

Klubbmesterskapet 2023 - Referat

Klikk her for å lese i PDF-versjon

 

Som alle klubbmesterskap tidligere startet også Klubbmesterskapet 2023 på parkeringsplassen i bunn av Kjusbakken. I dag var det dessverre ikke mye som minnet om et fantastisk påskevær, som vi har blitt bortskjemte med de siste årene. Været kan dessverre ingen gjøre noe med, men nærmest til det av alle er Tor Hauan, som alltid også er på plass og lyste opp som sola selv da han kom. I dag hadde han også fått med seg sin sønn, Marcus, som håndlanger slik at Tor kunne ha fult fokus på timing og utstyret, noe han kunne gjort både i blinde og baklengs.

Med god hjelp fra Hafjell Alpinsenter og deres scootergutter så ble alt utstyr fraktet opp til målområdet etter avtalt tid. Østen, som hadde fått fornyet tillit som rennleder, kom som vanlig litt uttpå dagen etter at både Dagros og søstrene hadde fått sitt vanlige stell på mårran. Siden Østen er inne i en meget god trenings-trend, tok han like gjerne beina fatt og trasket opp til målområdet hvor han kunne slå av en prat med Tor og Marcus før de startet med å rigge målområdet. De fikk god hjelp fra Øyvind og Ole Christian.

Sportssjef og rettighetshaver på løypestikkingen til Klubbmesterskapet, Totto, fikk komme seg opp med scooteren og hadde satt løypen i det målområdet var ferdig rigget. Enten så har deltagerne skjønt at klaging på løypen ikke fungerer eller så var det nok en gang en skikkelig suksess, for i år var det hverken klaging eller krav om omstikk av løypa. Løypa inneholt 27 porter med 26 svinger. Løypen var satt som er rytmisk, sensuell og forførende Wienervals, noe som kanskje fikk Sigurd til å bruke litt ekstra tid ned i omgangene siden han koste seg så med valsen han var satt i.

Til tross for været var stemningen upåklagelig. Barna såg ikke ut til å bry seg nevneverdig om været og snøballkrig hos de minste var en gjenganger når det måtte ventes. De litt eldre løperne tok det piano på toppen, mens de voksne utøverne sklidde den enestående løypa og holdt underlaget fantastisk bra til tross for mildvær og nysnø.

Ved startnummerutleveringen kunne man se at temperaturen i år var mye lavere enn tidligere år. Det er en enkel forklaring på dette ved at den var satt opp ute, og at nummeret til Roar allerede var hentet ut slik at han aldri måtte inn i køen for å hente nummer. Mette som har tatt ekstra godt vare på Roar tidligere år var ikke til stede i år, Ayla hadde fått tydelige instrukser på hvordan en best kunne løse Roar-situasjonen før den oppstod. Roar på sin side hadde ingen problemer med dette fant RIKTIG startnummer og kunne fornøyd slå av en prat med Fadil som alltid er like blid og hyggelig med alle når han kjører heisen.

Under besiktigelsen var stemningen noe mer spent enn tidligere. Det var mange som brukte tiden godt og la planer som aldri ble tatt i bruk. Hvorvidt det var evnen til å gjennomføre plan eller planen i seg selv vites ikke. Brita hadde alliert seg med noen barn som kunne holde Kjetil, «Mr. Road to Club Champion», litt i tøylene slik at testosteronet ikke tok overhånd før første omgang.  Sven Ullrich var den som gjorde den mest grundige besiktigelsen. Dette er noe han har plukket opp igjennom utallige blåmalings jobber i Hafjell og Kvitfjell. Så da Sven var ferdig med å besiktige løypen kunne han reise opp og male blålinjer rundt portene. Det er ikke bare hvem som helst som kan gjøre dette og det kreves sertifikat for å kunne kle på seg «Picasso»-sekken med maling. Heldigvis, etter mange år og enda flere forsøk klarte han endelig å få sitt velfortjente sertifikat under World Cupen i Kvitfjell tidligere i vinter.

Første omgang startet med at Sisu, kommende Lillehammer Skiklub løper, prøvekjørte løypen. Etter at han kom ned løypen var han, som Sigurd fra seg av beundring over løypa og sa «perkele» som i følge han selv betyr: Fantastisk løype, på finsk. Da klokken var på slaget 10:00 startet Østen rennet og med seg hadde han god hjelp av Stig Vegard som stod på siste kanten for å sørge for at det var riktig rekkefølge på løperne som kom inn mot mål. På start stod Sigrid og sørget for at løperne fulgte startrekkefølgen. Man skulle kanskje tro at dette var en oppgave som det er unødvendig å ha noen på, men dette er kanskje den viktigste oppgaven. For det å stille seg opp i rekkefølge ut ifra et tall på brystet som man ikke husker, selv med god hjelp fra kurven på magen, så kan dette by på noen fryktelige diskusjoner. Heldigvis for Sigrid hadde hun også god hjelp i Stian, starter, når diskusjonene kom. Det er kun et fåtall mennesker på denne jord som tør å motsi Stian når han blafrer med jakkene sine. Sikre kilder har bekreftet at det var store forskjeller på siktforholdene fra Damer Legends til første tredjedelen av Herrer Legends. En tykk tåkedott hang fast i henget og forårsaket ekstremt laber sikt for deltagerne. Heldigvis så var det ikke SAS, Norwegian eller Flyr som skulle fly, men rutinerte utøvere som blant andre Håvimb, Bjerke, Flaten, Mork, Mikalsen, Simensen, Elvestad med flere. Sikten endret seg heldigvis da Skurdal hadde kommet i mål, selv om Skurdal kanskje følte det var noe urettferdig at det ble ikke ble holdt start på grunn av sikten mens når Morten Carolin, som kom på nummertet bak, hadde fri sikt. Det ble selvsagt et voldsomt til rabalder over dette, men prosedyren til Skurdal ble dessverre ikke hørt av hverken rennleder, TD eller dommer.

Juryen i år bestod av Dag Erik Larsen som teknisk delegert fra IOC, Rennleder Østen fra FIS og dommer Svenn Mikalsen fra FIFA. Det er nok mulig at det har vært noen penger under bordet som førte til at prosedyren til Skurdal ikke nådde igjennom. I tillegg så var Stig Vegard på målkulen fra Forsvaret, så det var lite som tilsa at det skulle bli ståhei.

Første omgang gikk mot alle odds uten uhell og samtlige løpere kom seg velberget i mål. Til og med Mathias klarte å krysse mållinjen da han skulle og uten å lage ekstraarbeid for Tor i tidtakerbua. Første omgangen ble gjennomført på litt over 40 minutter med 90 startende, så det var ikke noe å si på effektiviteten fra tidtakerteamet og juryen.

Som i alle skirenn spilles det på hele følelsesregisteret. Noen som er mer skuffet enn andre, enkelte har stor grunn til å være veldig fornøyd og noen er veldig letta over endelig å kunne slått noen de aldri hadde slått tidligere. En av de som var mest skuffet, i tillegg til Skurdal, var løypesetter og Sportssjef. Selv etter å ha fulgt planen fra tidligere år, var det i år ikke godt nok. Om det var forfall, hårtap, dårlig sikt, mangel på teknikk, for rundt eller tett spor jobbes det knallhardt med å finne ut av fra Robbie Ried og hans team. De har enda ikke avdekket hvordan dette kan ha skjedd, men en av teoriene det jobbes ut ifra er at det kan være bestikkelser. Om dette er bestikkelse i år til tidtaker, eller om det har vært bestikkelser tidligere år er enda uklart, men vær sikker på at alle steiner snues for at det skal avdekkes. Om svaret blir offentliggjort er noe helt anna.

Bak mikrofonen stod gullstrupen fra Bergen, Ketil Norheim, som både sang bursdagssang og lirte av seg mange gode kommentarer både fra hoften og under beltestedet. I pausen ble grillen fyrt opp og den godt gjenkjennelige lukta av grillkull og tennvæske fikk utøverne til å være raske for å komme ned i andre omgang slik pølsene skulle få bein å gå på.

De første pølsene var klare og lagt på fat da andre omgang ble satt i gang. Den nøytrale tilskuer hadde utrolig mange gode og tette dueller i vente. Gutter U12 var den en tett batalje for 2. plassen, det samme var det også hos Gutter U14. I Jenter U16 var det tette dueller om 1. plassen og om 3.plassen. I Damer Legends så var det også knytta meget stor spenning til duellen Wolhfeil vs Brynestad. I Herrer Legends var seieren mer eller mindre utdelt, men spenningen stod i kampen om 3. plassen mellom Mikalsen, Skurdal og Mork. En familiefeide i Bakke-Haugen familien var også noe som skulle avgjøres i andre omgang, der differansen kun var 11 hundredeler. Den tetteste kampen lå allikevel fra 12. plass til 14.plass hvor det skilte 52 hundredeler mellom fire løpere hvor Ørjan og Hans Kristian lå med eksakt samme tid. Den siste tette duellen som var gulet ut var duellen mellom Fjeldavlie Linberg og Larsen. Fjeldavlie Linberg som regjerende klubbmester hadde fortsatt overtaket på tittelen og Larsen var kun halvsekundet etter. I tillegg hadde Larsen oppnådd en enorm milepæl i sin karriere, men dette var ikke uttaket til Jr. VM, men endelig å ha slått sin gamle trener for første gang i en omgang. Så sulten for Larsen var veldig stor til å fullføre ett av karrierens største og definitivt viktigste mål.

Tåkedotten som lå fra første omgang, var mer eller mindre borte og det var like siktforhold igjennom hele omgangen. Mange av utøverne i de aldersbestemte klassene øynet kanskje håpet om å slå sine foreldre og ga derfor litt ekstra ut fra start og ekstra trykk i ytterskia. Om ikke Sigrid hadde nok å hanskes med i første omgang så ble det ikke noe lettere når en skulle snu startlisten internt i klassene. For Sigrid sin del var det bare en lek da de yngste utøverne skulle kjøre. De er vant med denne startrekkefølgen fra utallige renn igjennom vinteren. Mens de som kjører kun en gang i året klarer ikke nødvendigvis å få inn dette, selv med t-skje. Eneste Sigrid følte hun hadde god kontroll på var hennes mann, Jo Mork. Han hadde fått klar og tydelig beskjed på morgenen om å stå klar til han ble ropt opp. «En lydig mann er en lykkelig mann» er favorittmottoet oppe i Marikåpa. Da det nærmet seg Jo sin tur, ble han ropt opp av Sigrid, fikk en liten lykke-til-nuss også var det full gass.

Andre omgang gikk dessverre ikke helt uten dramatikk. Roar som for en gangs skyld hadde både funnet riktig sted, bakke og løype hadde dessverre ikke valgt riktig råd å høre på. Etter en omgang litt under pari hadde Roar valgt å høre på råd fra «Mr. Road to Club Champion» med å skifte ski til andre omgang. Dette var en suksessformel for Kjetil, men for Roar ble dette valget svært skjebnesvangert. Igjen skulle Roar vise seg å velge feil. Det er mulig at cocktailen med Valium og Paralgin Forte svekket dømmekraften til Roar. For da Roar kom til Gondolmasten og skulle kaste seg inn i henget løste bindingen ut. Ifølge Østen var det snakk om kast i kast nedover og at det var bra at det var noen hytter Roar kunne stoppe i, ellers hadde Roar mest sannsynlig stoppet i Lågen en plass, og da hadde vi mest sannsynlig måtte hentet han ved Minnesund om noen uker. At noen i det helte tatt kunne overleve et sånn fall forstår fortsatt ikke Østen. Selv var Østen nære på samme skjebne i Olympia Øvre etter at en port plutselig flytta seg og førte til at han hekta og skled på magen hele vegen ned det loddrette henget. For Roar sin del konkluderte rennlege, Cecilie, at cocktailen Roar hadde innabords for å holde både nerver og aggresjon i sjakk, ikke bare hadde skyld i dårlig dømmekraft, men også at han overlevde uten skader ved at han aldri rakk å reagere, stramme muskler eller stive av ledd før han lå inne i stua på en av hyttene på nordsiden av Kjusbakken.

Etter at Roar hadde blitt stablet på skia igjen og sendt ned, var han åpenbart fornøyd med å ha overlevd, men også skuffa over dårlig dømmekraft etter å ha hørt på rådet om å bytte ski. Selv var rådgiveren, «Mr. Road to Club Champion», meget fornøyd med å ha tatt inn mange sekunder fra fjorårets klubbmesterskap, og han øyner muligheten for en tett duell mellom han og Totto i 2030, noe som er mye før først forventet i hans storslagne plan. Den nøytrale tilskueren fikk observert hvordan et godt gammaldags pokerfjes skulle se ut. En av pokerspillerne var sportssjefen. Som vanlig var han tidlig var oppe og feiret med en seiersgest i det han krysset mållinjen til bestetid, vel vitende at dette var en av hans vondeste prestasjoner under Lillehammer Skiklub og at han måtte bare vente på den vonde fasit fra Fjeldavlie Linberg og Larsen. Den knallharde kampen om siste pallplass i Herrer Legends var det «lydig mann, lykkelig mann» og et lykke-til-nuss som ble tungen på vektskålen. Jo Mork seiret over Mikalsen og Skurdal. For brødrene Bakke-Haugens familiefeide fjernet Mathias all tvil og vant familieduellen for første gang. I potten ventet en god fredagsmiddag på Biltema, som Kristian fint måtte betale for. Kampen om den beryktede 12. plassen var det Hans Kristian som kunne glise bredest. Om dette var et glis eller rett og slett redsel etter å ha stått og hørt på grynting og stønning bak seg på start, vet man ikke, men det må uansett ha vært til veldig god hjelp siden han distanserte de tre andre konkurrentene sine og fikk plutselig los på 11. plassen.

Som en vanlig tradisjon avsluttet Stian det hele med å krysse mållinjen i en moteriktig jakke som hadde flere farger enn lydnivået på jubelbrølet som ventet han i mål. Om jubelbrølet var for å hylle starteren eller at det var for at han kom seg velberget til mål er en helt annen diskusjon. Pølsene gikk ned på høykant og alt av utstyr ble rigget ned før premieutdelingen kunne starte. Vi hadde fått 6 gavekort fra ARA som ble delt ut som trekkepremier. Hermann Fjeldavlie Linberg, som hadde oppnådd en fantastisk 7. plass i NM fikk æren av å overrekke premiene, med super hjelp av Ingrid Haave og Hans Kristian.

Ut fra parkeringsplassen kunne FIFA dommer Svenn Mikalsen glise stort med en ny klokke kun Besseberg har i sin klokkesamling, mens IOC medlem og TD Dag Erik Larsen var allerede fint plassert i en villa i Spania. Østen på sin side var strålende fornøyd med et flunkende nytt helautomatisk melkeanlegg. Alle «gavene» var finansiert fra et salg av en godt brukt campingvogn tilpasset overnatting for vannski. Heldigvis så gjenstår det å se om Skurdal har fått med seg dette…

Til tross for at vi ikke fikk det været vi hadde håpet så klarte alle deltagere, foreldre og trenere å lage en forbilledlig ramme i Kjusbakken for å feire alpingruppa i Lillehammer Skiklub. Det var brede glis, imøtekommende stemning, rom for feil og støtte å få for de som var skuffet. Dette er det som har vært standarden for all aktivitet i Lillehammer Skiklub og det er lett å kjenne seg igjen fra noen år tilbake, selv for en Marcus Hauan og Jørgen Finnsveen som børstet støv og rust av gammel teknikk.

Man må også få lov til å skryte av Legendsklassene som mønstrer godt over 30 løpere. Det er ikke selvsagt at foreldre kjører Klubbmesterskapet i andre klubber, men hos oss i Lillehammer Skiklub har det vært en veldig fin tradisjon at «alle» kjører uansett potensial, form, skidager og tidligere erfaringer. Dette skaper en veldig fin ramme og barna synes dette er fantastisk festlig at de kan få kjøre både mot trenere og foreldre og måle tidene sine opp mot dem.

I år ble gitt ut en Fair Play pris. Dette var en Lillehammer Skiklub lue signert av ingen andre enn Mikaela Shiffrin som gikk til Bertine Gedde-Dahl for å ha disket seg selv fra en 3. plass i Bama Alpinfestival tidligere i år etter å ha kjørt feil uten at portdommer hadde fått det med seg. Dette er noe vi i Lillehammer Skiklub setter høyere enn prestasjoner og noe annet. Vi håper at flere utøvere både hos oss og andre klubber følger eksempelet til Bertine dersom man kommer opp i en lignende situasjon.

En ydmyk (som en breial romsdaling har potensiale til å være) og stor takk for all hjelp til de som deltok og bidro til at Klubbmesterskapet 2023 går inn i historieboken som nok en fantastisk Lillehammer Skiklub-dag.

Både sportssjef og hovedtrener U16 trener velger avslutningsvis å takke avtroppende  TKA-Leder Ørjan Høyer-Farstad for innsatsen som leder de siste tre årene og ønsker han lykke til med andre oppgaver og verv i klubben og vi ønsker påtroppende TKA-Leder Henning Elvestad masse lykke til!

 

Objektivt referert og beskuet av

Bjørn-Tore «Totto» Staurset

Sportssjef

Lillehammer Skiklub.

 

 

 

Resultater:

Komplett restultatliste, klikk her

 

Jenter U12:

Bertine Gedde-Dahl vant klubbmestertittelen foran Linnea L’abée-Lund.

 

Gutter U12:

Max Linnerud ble klubbmester foran Bernhard Carolin og Jonas Håvimb Sperstad

 

Jenter U14:

Liv Nele Wohlfeil vinner forran klubbmesterskapsdebutant Julie Nybakken.

 

Gutter U14:

Så tett som det kunne få blitt vant Ole Morten Tårneby Brønstad med ett hundredel foran Kasper Landmark og Halvard Riis-Torp på en fin tredjeplass.

 

Jenter U16:

Etter to tette dueller ble Signe Marie Tinholt klubbmester foran Andrine Elvestad.

 

Gutter U16:

Klubbmester Hugo Wohlfeil seiret duellen mot Mikkel Gullaksen Wilkens.

 

Damer Legends:

Suveren klubbmester Anette Harildstad og like suveren andre plasss Jeanette Håvimb. Den tette duellen mellom Wohlfeil og Brynestad ble vunnet av Wohlfeil som får en fortjent 3. plass.

 

Herrer Legends:

Totto vinner foran Kjetil «Mr. Road to Club Champion» og Jo Mork på 3.plass.

 

Menn A:

Klubbmester Marcus Hauan vinner foran sin gode kamerat Jørgen Finsveen.

 

Kvinner U18

Sienna Grande Bruseth debuterer i Lillehammer Skiklub Klubbmesterskap og vinner foran Selma Rambæk Sletmoen og Thilla Nesse-Brobakken.

 

Kvinner U21

Amalie vinner en tett duell med seg selv og blir klubbmester.

 

Menn U21

Hermann Fjeldavlie Linberg vinner ikke bare klassen men forsvarer KLUBBMESTER tittelen for i fjor og er fortsatt regjerende KLUBBMESTER. Nikolai Larsen blir nummer to i klassen og totalt i klubbmesterskapet.


Referat Klubbmesterskapet - Alpin

Referat Klubbmesterskapet 2022 - Alpint

 Det har vært to lange år uten at Klubbmesterskapet i alpint faktisk har blitt arrangert, men det var helt klart verdt ventingen. Fra skyfri himmel, strålende sol, temperatur langt over 10 grader og en fantastisk preparert bakke var det absolutt ingenting som la noen som helst begrensning for en fantastisk dag – eller var det akkurat det perfekte som la sin begrensning?

 Lenge før solen hadde stått opp var Jubilanten allerede oppe for å gjøre sitt vanlige morgenstell av Dagros og de andre kyrne i fjøset. I dag ble det nok noen minutter før vanlig tid for de firbente, men de visste vel at dette var en dag hvor sin herre skulle få litt ekstra oppmerksomhet. Etter 30 sesonger som alpintrener har nok Dagros & Co blitt vant til at fjøsstellet på morgenen kan inntreffe noe tidligere enn normalt i enkelte perioder. Etter fjøsstellet ventet eget stell for jubilanten før svippturen fra Tretten til Hafjell. «-Slik er det når en bor i sentrale strøk, da er det korte svippturer for å komme seg dit man skal». Melkeruten til Jubilanten er både bratt, svingete og med farer på veien. Heldigvis så gikk det bra også i dag uten at en måtte jage bort slag-ekorn og jerv.

Mens Jubilanten jobbet med fjøsstellet, var Sportssjef også tidlig på’n. Med stor visshet i at dette kom til å bli en krevende dag hvor de argeste konkurrentene skulle komme med psykiske «attentatforsøk» og mange andre metoder for å se han falle. Allerede før klokken 6 var han på plass i det nye klubbhuset og gjorde siste finish på skiene. Etter å ha preppet skiene tidligere i uken oppe hos en av sine konkurrenter, Marcus Vorre, var det plutselig ikke snakk om at det var noe mulighet for å gjøre siste finish hos familien Vorre. At Mette tillot prepping av ski, har ført til en intern familiekonflikt og har dessverre påført familien Vorre en lei splid. Freja-Mathilde, som lånte bort utstyr, måtte raskt pakke sakene å reise bort etter rennet, mens Marcus som følte seg sveket av egen familie forlot fylket i sinne og reiste til Trøndelag. Vi alle vet at det er ille når en velger å reise til Trøndelag, da er det MØRKT.

Timinsjefen var for en gang skyld på plass til avtalt tid. Det har lenge vært en utfordring at han aldri holder tiden på oppmøte. Det er som regel ofte 30 minutter til en time som avviker fra avtalt oppmøte, men det var tydelig at det å ha vært morfar en hel påske tok på og pensjonisten fikk hvile ut litt ekstra. Ved hjelp av Hafjell sitt eminente scooterteam og en klassisk via ferrata hjem ble han trygt og sikkert fraktet opp for å kunne starte sin rigging. Fotoceller, sikringsputer, digital tavle for resultater var alt satt opp da heisen snurret i gang. Det meste var rett og slett på stell, til tross for et hav med gamle Pepsi Max bokser fra dagen før. Disse lå strødd inne i tidtakercontaineren med en fæl eim av håndsprit som kun kan skaffes av leger. Av respekt for familien ønsker vi ikke å gå nærmere inn på hvem som hadde konsumert denne blandingen, men den åpenbare grunnen her var for å kvitte seg med en del centimetere rundt magen for å komme inn i den østerrikske fartsdressen.

Jeanette, Ayla, Brita, Martin og Espen hadde delegert de aller fleste oppgavene på forhånd i forhold til rigging. Arenaen ble bygget på 30 minutter, men det kunne tilsynelatende se ut som at målområdet som ble bygget var enveiskjørt. I ettertid har det vist seg at en av oppmennene som var med på riggingen hadde et stort ønske om å bli tatt imot som en superstjerne og da med et tett folkehav som flokket seg rundt ved målgang. Drømmen til oppmannen ble dessverre knust da kona Bente, som hadde blitt påmeldt bak sin rygg, fant sin måte å hevne seg på han ved å åpne opp målområdet i bunn slik at utøverne kunne komme seg ut.

Av sikkerhetsmessige årsaker ble det i år hengt opp startnummer på en tavle. Etter mange år med kraftige basketak i bunn av Kjusbakken var det i år gjort tiltak for at det ikke skulle bli noen kontroverser for «dårlige» startnummer. Dette var en løsning Roar tenkte skulle bli meget gunstig da alle deltagere tok fire steg tilbake slik at han fikk hente sitt startnummer. Med sort hettegenser og et fryktinngytende budskap på brystet, «Bygderamp», så var det veldig få som ønsket å trå feil rundt Roar både med tanke på genseren og tidligere hendelser under startnummeruteling. Numrene ble utrolig nok også plukket ut til riktige løpere uten at noen prøvde å bytte til seg tidligere nummer.

Løypesettingen ble satt av rettighetshaver og Sportssjef. Med god hjelp av Sven U, Rolf K og Østen så ble det i år også satt en fantastisk løype som gav utfordring for alle løpere, men ikke nok til at det ble for vanskelig. Med underkant av 2% utkjøring, så kan en ikke angripe løypen på noen som helst måte. Det var selvsagt noen som prøvde seg på noen syrlige kommentarer til løypesetteren, men disse ble som vanlig ignorert da de som klaget var de som alltid klager.

Det var knyttet en ekstremt stor spenning til planleggingen og gjennomføringen for «Mr. Road to Club Championship». Det hadde i dagene i forkant vært intens skitesting og valget var tatt lenge før ankomst Kjusbakken. Noe nervøst ankom Kjetil sammen med sine to gutter og Brita. Det var målbevisste steg bort til nummertavla, og oppvarmingen ble gjennomført akkurat som beskrevet i  den helligeplan. Denne planen hadde Kjetil fått god hjelp av Henning Simensen på. Dette var bygget opp etter one-page-strategy prinsippet.

Rennet ble som alltid startet på tid og prøvekjører var fra stuttreist og langreist. Første prøveløper var Stig Plukkerud som tilsynelatende var avslappet for oppgaven. Den andre var Maya Murstad Lucatelli. Maya virket veldig fokusert på å prøve å kjøre fortere enn guttene i U21 klassen. Over høyttaleranlegget var gullstrupen fra Bergen tilbake i sitt S. Det er ikke uvanlig at det kommer noen stikk fra den kanten, men det var ubehagelig få stikk fra mikrofonen i år. Om det er Trine som har kuet Ketil, eller om det var på grunn av morfarrollen er uvisst.

Fotograf Stig Stenberg fikk endelig igjen stille seg opp med sitt kamera og en linse som tåler det aller meste. Etter noen magre år uten svart betaling for fjerning eller retusjering av bilder, var det godt for Stig at det mest sannsynlig rant inn noen kroner på konto igjen. Det ble, som alltid, fantastiske bilder fra Stig og vi må være meget glade for at han ikke ble påkjørt av «Mr. Road to Club Championship» da han nesten var innom Dineren på Tretten i en meget drøy sving over hengkanten. Om dette var tiltenkt eller ikke vet man slettes ikke og det nevnes ikke med ett eneste ord i den hellige one-page planen, som senere ble funnet på parkeringen.

Med fantastiske forhold i en fin løype gikk første omgang stort sett veldig pent og ryddig for seg, men selvsagt med noen unntak. I tillegg til en knust drøm fra en hevngjerrig kone om et folkehav i enden av paddock, så var det Henning S som stod for dramatikken. Over den siste kulen smalt høyreskien av. I beskrivelsen fra Henning S ble fallet til Hermann Mayer i Nagano 98 gjenskapt. Dersom halvparten av beskrivelsen stemmer så er det en hinsides internasjonal prestasjon/mirakel å komme seg beina igjen og stille til andre omgang. At Jørtik som kom bak ikke ble forstyrret av utstyret som lå strødd, helikopteret, redningsmannskapene og det komplette kaos er et tegn på en eksepsjonell konsentrasjon og rutine.

Det var meget tett i de fleste klassene etter første omgang og vi hadde allerede funnet dagens overraskelse – Sven Mikalsen. Etter manges mening var det prestert over evne og han låg tett bak Ole Kristian Kirkerud og «Mr. Road to Club Championship». Mikalsen hadde mer eller mindre tatt motet fra en vanligvis så engasjert advokat som hadde håpet på å bli dagens overraskelse. Advokaten hadde fint lite i å komme med i sin prosedyre og la skylden på en heisvakt fra tidligere i vinter som nektet han å reise opp før åpningstid. Advokaten måtte se slaget om første omgang være tapt, men håpet om at andre omgang skulle bli vesentlig bedre var selvsagt tilstede. I damenes klasse var det også et tett oppgjør mellom tidligere verdens ener i telemark, Sigrid Rykhus og tidligere nederlandsk- og norsk-mester Merete Fjeldavlie med Anette hakk i hæl. Konkurransen på damesiden var så stort at nivået ble løftet såpass høyt at de kjørte fra de aller fleste av utøverne i Herrer Legends klassen.

Mens andre omgang lot vente på seg på grunn av mangel på salt, så begynte ryktene på toppen å florere om hvorfor skien til Henning falt så lett av og hvordan han i det hele tatt hadde kommet seg opp på beina igjen for så å være klar til å fullføre rennet. WADA har mottatt blod- og urinprøve og driver pr nå og analyserer prøvene. Det ventes at en uttalelse skal være nært forestående og det blir kalt inn til pressekonferanse fra Lausanne kommende uke. Det lokale politiet har sett på bindingene til Henning S og det ble igjennom tekniske og taktiske undersøkelser funnet spor av potet. Gudbrandsdalen Politidistrikt etterforsker saken videre.

Det var ikke bare ryktet om Henning S som gikk i Hafjell. Det var også et rykte om en fantastisk løype i Kjusbakken. En av de som ikke klarte å holde nysgjerrigheten var mesterskapsløperen, gullgrossisten og legenden Lasse Kjus. Han tryglet pent på sine knær etter å ha sett den fantastiske løypen om han kunne få lov til å prøve denne. Han fikk selvsagt stille som prøvekjører i andre omgang og han kunne fint melde om at dette må ha vært den beste løypen han hadde kjørt i Klubbmesterskapet til Lillehammer Skiklub noensinne.

Etter at Casper Vorre endelig fikk saltet fraktet til toppen, fikk han lov av sin kone, Mette, til å salte med stor bøtte sammen med makker Dag-Erik Larsen og andre omgang kunne begynne med supre forhold. Andre omgang gikk pent og pyntelig for seg uten store uhell. Kun Tobias Sommerfelt Stenberg med sine eminente stavtak i henget var det mest dramatiske. De som spilte på live-oddsen for dette kunne skje, kunne innkassere 1.01 ganger innsats.

Tidligere skiskytter Henrik debuterte i sitt første alpinrenn, selv om han kanskje savnet sin konkurrent Carl-Johan på startstreken. Henrik synes det å kjøre alpinrenn var veldig stas, men han må nok ha vært innom både én eller to strafferunder underveis. Riktig nok var teknikken på dobbeldansen imponerende og kvalitetskontrollør, Jo Mork, lot seg imponere over dobbeldansen. Jo har på sin side allerede uttalt at neste år skal han selv stilles i fartsdress og han vil få kostholdsråd fra mannen i den østerrikske dressen. Lillehammer Skiklub tar avstand fra de kommende rådene, da de både kan være helsefarlige og at de på ingen som helst måte hadde fungert etter å ha sett før og etterbilde av mannen i den østerrikske dressen.

De som leverte 10 av 10 i stil var Jørn-Andre og Tore. Begge to kom med estetiske og teknisk riktige telemarkssvinger, noe tidligere verdens ener i telemark, Sigrid, lot seg begeistre av. Den aller største fanklubben i bakken må Mathias Bakke-Haugen ha hatt. Ved å nekte sin tvillingbror Kristian å starte, var det meste rigget for at Mathias endelig kunne bli familiens ære i alpinbakken. Håpet om topp 3 brast etter fire, fem porter ut i første omgang da det viste seg at kjøringen ikke hadde blitt noe bedre tross mye tjuv trening. Men en hederlig topp 10 plassering klarte han med god margin, men det spekuleres i om kanskje Kristian hadde en stand-in rolle. «Bonderampen» var ikke spesielt begeistret over egen prestasjon, men kunne konkludere over mangelen på adrenalin og testosteronboost etter at han ikke fikk mulighet til å skape kontroverser på startnummerutdelingen. Så etter litt refleksjon var han ikke skuffet lengre.

Etter at løperne kom i mål, var det påfylling for store og små mager, med en utsøkt servering av kake og pølser. Først i køen stod mannen i den østerrikske dressen og tok igjen det som hadde gått bort fra blandingen med Pepsi Max og legespriten. Bak grillen stod Hege og Bente blide og skein om kapp med solen. At Bente var fornøyd med sin hevn var ikke vanskelig å se.

Da rennet var ferdig og alle løpere vel i mål, var etterforskningen allerede godt i gang og innsatsleder fra Gudbrandsdalens Politidistrikt var på plass i målområdet for å gjøre avhør. De hadde funnet et nytt bevis fra et sammenknørvet papir på parkeringen bak en sort Volvo. På papiret var det fullskrevet på den ene siden, mens på den andre siden stod det kun én setning: «Justere bindingene til Henning S». De tekniske undersøkelsene på papiret matchet med beviset fra bindingene til Henning S. De hadde god kontroll på eieren av bilen og det var ingen hemmelighet at «Mr. Road to Club Championship» var hovedmistenkt og som senere sa seg skyldig. Selv ikke god hjelp fra en resignert advokat kunne få «Mr. Road to Club Championship» ut av de fellende bevisene. Etter et forliksmøte inne i Kjusbrakka, regissert av den resignerte advokaten, ble det ikke noe mer ut av saken og Henning S kunne tilgi klusset med bindingene. Det han derimot aldri kommer til å tilgi er læren om å lese side 2.

De aller fleste var enige om at dette hadde vært en fullkommen dag og perfekt dag. Noen hadde selvsagt beskyldninger om at løypen var for krevende. En kanskje mer treffende beskyldning var at Sporssjef hadde alt for stor fordel med at været var så alt for perfekt, akkurat som på Biri. Dette var selvsagt ikke noe deltagerne var vant med og de mistet rett og slett fokus av hvor fantastisk Biri-været var. Sportssjef kunne i midlertidig forklare at temperaturen var noe for kald til at det skal kunne kalles Biri-vær.

En noe skuffet Stian Sletmoen hang med nebbet sammen med Ole Kristian Kirkerud etter at rennet var ferdig. Ole Kristian var nok mest skuffet over å ha blitt slått av Merete, mens Stian var ikke skuffet over egen prestasjon, men at årets utgave av Klubbmesterskapet ikke hadde catwalk for kommende sesongs jakkemoter. Dette var rett og slett en arrangør tabbe som Jubilant og Rennleder tok all skyld for og la seg flat for. Det som fikk løftet humøret var en klar lovnad om at catwalk og kommende sesongs jakkemoter skal presenteres på sesongavslutningen til Lillehammer Skiklub.

Etter rennet ble det storslagen premieutdeling. Etter at Synne hadde trøstet pappa for at han ikke fikk oppleve mottagelsen av folkehav i mål, kunne hun og Ada dele ut flotte medaljer til alle utøverne og stropper til skiene som var levert av Amalie.

Vi har for første gang siden pandemien arrangert Klubbmesterskapet igjen. Det ble vært en verdig avslutning på en strålende sesong og hvor utvikling av utøvere, miljø og trivsel igjen har stått i sentrum av vår aktivitet. Dette er en kontinuerlig jobb, som krever oppfølging og pleie igjennom sesongen. Det å se de minste kose seg på start sammen med andre er noe som treffer hjertet og som gir inspirasjon til å skape mer idrettsglede og fellesskap. Er det en ting pandemien har lært oss, så er det at fellesskapet står mye sterkere og det er først når vi er sammen vi kan være best. Dette er noe som ligger utenpå kjeldressen og skifrakken til Østen. Det handler om å skape noe sammen og være sammen om det vi ønsker å oppnå. Østen fullførte sin imponerende rekke med 30 sesonger som alpintrener i Hafjell. Dersom noen lurer på om dette var han siste, så er det IKKE hans siste sesong. Østen er på plass igjen også neste sesong med sitt lune sinn, sine fantastiske matematikkspørsmål, med læren om slag ekorn, ville ulver og hvor sentralt det er å bo på Tretten.

Østen, dette er fra alle alpinister, tidligere alpinister, foreldre og ledere i Lillehammer Skiklub: Tusen takk for at du holder ut med oss, og at vi får lære mye mer enn bare skikjøring av deg!

Óg som alltid, helt objektiv beskuet av:

 

Bjørn-Tore Staurset

Sportssjef – Alpint

Lillehammer Skiklub


Vi selger ut college kolleksjonen

Alt skal bort

Tirsdag 8. , Torsdag 10. og Fredag 11. juni selger vi ut Gold Collection.

Dette er veldig komfortable college klær som holder god kvalitet.

Kolleksjonen selges til meget hyggelige priser siden vi skal flytte lager

Betaling gjøres via Vipps på stedet.

Salget vil foregå i bakgården til Dufset Begravelsesbyrå i Storgata 132.

Inntektene av salget vil gå til å styrke breddeaktivitet i Lillehammer Skiklub.

Tidspunkt for salg

Tirsdag 8. juni: 12:00-16:00

Torsdag 10. juni: 12:00-16:00

Fredag 11. juni: 12:00-15:00

Priser

Hettejakke: kr. 50,-

Bukse: kr. 50,-

Shorts: kr. 50,-

Lagerstatus pr. 11.06.2021


"Referat" Klubbmesterskapet 2021

Klubbmesterskapet 2021

I tradisjon tro, når solen når toppen av starthuset i Kjusbakken, mandag 2. påskedag, klokken passerer 07:30 er det Klubbmesterskap i Lillehammer Skiklub – Alpint og det meste allerede organisert, koordinert og beregnet. Enkelte utfall er også u-unngåelig å ikke spå på forhånd og som kanskje gir mer frustrasjon enn glede hos noen og enhver.

Temperaturen var godt under minus, men allikevel godt over kokepunktet noen minutter etter at en Ford Mondeo rullet inn på parkeringsplassen i Kjusbakken. Bak i mondeoen stod en gigantisk fødselsdagspresang med en diskret lapp: Til Jorunn. Størrelsen av pakken skjuler alt av innsyn i rutene bak i bilen og ikke i nærheten av tilstrekkelig nok utsyn ifølge veitrafikkloven. Føreren av bilen kunne ikke tro sine egne øyne da riggingen av tidtakerutstyret alt var gjort. Innelåst i den blå tidtakercontainer satt to «små» karer og humret godt. Den ene med tre bokser Pepsi Max og den andre med en «stuttreist» kjøttkake fra Ringebu. Det eneste som ikke var rigget var mellomtidene. Disse låg utenfor tidtakercontaineren med en konvolutt hvor plassering av mellomtidene var godt beskrevet og at føreren av mondeoen måtte gå på radio når det var klart for testing.

Startstolper og rigging av start var blitt gjort kvelden før av Erik Lomsdal og godt koordinert med karene i målcontaineren. Med hodelykt og rando-utstyr var de 4 turene opp bakken kun en halv kveldstrening for lovende Herr Lomsdal. Føreren av mondeoen hadde ingenting å utsette på startkonstruksjonen, avstander, vinkler eller startpinnens side og kunne fint og enkelt montere opp mellomtidene på de beskrevne plassene lengre ned i bakken.

På start hadde Roar «Nakstad» Tinholt laget en inngjerding med kortporter, publikumsnett og noen 2 tom 4 plank han hadde knabbet fra en snekker ved Lodgen. Lite visste Roar at dette skulle føre til et rabalder uten sidestykke senere på dagen. Et annet rabalder av lettelse og begeistring, var da Covid ansvarlige Ayla fikk sett inngjerdingen «Nakstad» hadde laget på start. Smittevernsprotokollen var nøye og presist fulgt i alle ledd og punkter. I all overskuelig framtid har nå vår egen «Nakstad» en stående invitasjon hver tirsdag, torsdag, lørdag og søndag på kaker og middag oppe i en av hyttene i Kjusbakken.

Løypen var igjen satt av rettighetsinnehaver og sportssjef. Sportssjefen ankom som han ofte gjør en time på etterskudd. Igjen var det en alarm som ikke hadde gått av som fikk skylden. Rennleder Østen hadde, som så ofte tidligere, var den som fikk sportssjef opp av bingen og akkurat i tide til at Kjusheisen startet. Drillen ble montert med presisjon og hengt i beltet til den småstressede og slukørede sportssjefen. Løypen inneholdt 13 røde og 14 blå porter. Den var rytmisk satt, som etter toner fra Beethoven, noe som gav en harmonisk ferd for utøverne som stilte til start. Arkitektkontorene på Lillehammer har aldri sett en så velkonstruert og designet løype og det er ventet at LPO kan finne på å ta kontakt med Lillehammer Skiklub for å kjøpe løypesetter ut av kontrakten. På løypestikkingen hadde løypesetter med seg funksjonærkoordinator Mathias Bakke-Haugen, rennleder Østen Tande, Covid ansvarlig Ayla Wohlfeil, og hjelpetrener korpset: Jørtik, Øystein, Espen, Roar og Magnus. Selv om Mathias brukte fire forsøk på å sette leddstauren på riktig side, var det allikevel forbedring siden sist gang han deltok i løypesetting. Leder i TKA, Jørn Kojen, som var TD for dagen kunne fint godkjenne løypen. Som han selv sa da han krysset mål etter inspeksjonen «- Dette går da ikke an å gjøre det bedre!», før han tørket bort begeistringstårene.

Speakeranlegget var koblet opp og ut kom de herligste toner fra en velkomponert spilleliste. Spillelisten var komponert av en velkjent DJ fra Bergen – Ketil KYGO Norheim. Det har lenge plaget Ketil at høyden hans ikke alltid strekker helt til, men i år kunne han endelig sette høyttalerne på stativet selv uten hjelp. Riktignok ventes det en faktura fra Lillehammer Liftutleie på 15.000 kroner da transport og lån av lift må betales. Heldigvis så er økonomiansvarlig i TKA ikke vanskelig på å godkjenne slike regninger. Liften skulle vise seg å være en reddende engel for et brudd i ankelen og en moteløve senere på dagen. Siden selvtilliten til Ketil var like høyt oppe som liften, hadde han bedt med seg sin kjære kone, Trine, på mikrofonen. De begge kunne geleide oss igjennom hele dagen med både tidspunkt, hva som ble servert og diverse tilleggsopplysninger utøvere og foreldre ikke visste.

I bunn av bakken stod Jeanette og Martin med utdeling av startnummer. Disse to har blitt meget godt drillet i oppgaven igjennom klubbrennene i vinter. Martin hadde til og med fått en passe lang huskeliste på hvordan han skulle håndtere både smitteverns- og tidtakerprotokoll av sin Covid ansvarlige kone, Ayla. Mette Vorre skulle også bistå med nummerutdelingen, men under generalprøven på sitt sagnomsuste dansenummer på line et par dager før, skadet hun ankelen og måtte ha hjelp til å komme seg i bakken. Uheldigvis for Mette var hennes slede som hennes snekker-mann, Casper, hadde spikket og bygget i en av sine mange karantener etter diverse støtteapparatsoppdrag blitt plukket fra hverandre og stjålet. Ikke nok med at Mette satt med et karantebrudd i ankelen og en frarøvet mulighet til å vise fram sitt sagnomsuste dansenummer på line, men nå fikk hun heller ikke mulighet til å benytte seg av sine eksepsjonelle evner til å roe ned nervøse middelaldrende voksne, flest menn, i utdeling av startnummer. Frustrasjon gikk over til aggresjon og Casper måtte til slutt spikke og bygge en helt ny slede, kun ved hjelp av en skje, to ståltråder og et gammelt kokekar.

Presist klokken 10:30 kunne rennleder Østen starte Klubbmesterskapet 2021. Han hadde fulgt smittevernsprotokollen til Covid ansvarlig Ayla og hadde distansert seg godt. Dessverre var dette litt i overkant og Østen kunne ikke se en eneste løper der han stod like godt planta som trærne rundt seg midt inne i skogen. Heldigvis var løypen så lett-kjørt og god at det ble hverken utkjøringer i hans posisjon eller noen som misforstod hvor en skulle. Selv om Østen skulle gi klarsignal for når neste utøver skulle starte, ble dette løst fantastisk fra lovende Herr Lomsdal og de to herrene i målcontaineren. De var på dette tidspunktet meget lei av føreren av mondeoen som nå stod og skrapet på døra for å slippe inn i tidcontaineren.

For å geleide utøverne inn på start var Stian Sletmoen hanket inn for å holde orden i sakene. Han kunne sende utøverne bort til lovende Herr Lomsdal i henhold til startlisten, som selvfølgelig var pent og pyntelig oppsatt klassevis og i alfabetisk rekkefølge på mellomnavn. Det er slik startlistene blir med litt for mye Pepsi Max innabords. Stian hadde ingen enkel oppgave, men Espen Moltubakk som hadde vært på valpekurs gjorde i alle fall sitt for at det ikke ble vanskeligere. Han kom lydig til sin tur, satte seg ned og gav labb. Litt skuffet ble han nok da ingen gav labb tilbake, men etter at Covid ansvarlige Ayla kunne fortelle at det var imot protokollen logret Espen videre til start og kjørte som alltid estetisk igjennom løypa med markerte stav-i-sett og fikk godbit av Bente i mål.

Første omgang gikk pent og pyntelig for seg og nesten uten uhell. Det var kun den tidligere World Cup vinner, Magnus Kirkerud, som opplevde et lite feilskjær i bunn av målhenget på grunn av at kreftene tok slutt. Heldigvis hadde Gabriel Svedenborg fått god opplæring tidligere i vinter med å sette opp sikkerhetsnett og Magnus ble enkelt fanget opp av sikkerhetsnettet uten at dette førte til hverken beinbrudd, stammebrudd eller sammenbrudd.

Etter at Magnus hadde kommet seg ut av nettet og alle utøvere var igjennom første omgang kom Casper med Mette på slep opp i mål i den ny-spikkede sleden. Mette var strålende fornøyd mens Casper var således andpusten. Siden pauseunderholdningen ikke kunne gjennomføres hadde Mette vært kreativ i sin tanke og hadde satt opp et moteshow med Stian Sletmoen. Stian ble kjørt opp i liften og ut i målområdet. Fra kurven i liften kunne Stian stolt vise frem de 6 jakkene han hadde på for dagen med toner fra Ketil KYGO Norheim. Det var stor begeistring fra alle deltagere og endelig fikk Stian oppfylle en av drømmene sine som han i så mange år har jobbet hardt og målrettet for å få til.

Vel oppe på start igjen kunne Stian snu både jakker og startrekkefølge og sende utøverne riktig til starten der lovende Herr Lomsdal fikk klarsignal til å starte andre omgang. Men i motsetning til første omgang hvor alle påmeldte var på start, så manglet det to utøvere i Herrer Legends. Nede i bunn på Hafjell Pizza satt Henning Simensen og Kjetil Veen og koste seg med en nydelig pizza hver og var strålende fornøyde med at de hadde kommet seg skadefri og hele igjennom første omgang. Kjetil var også meget fornøyd med å ha klart målet sitt om å være under 4 sekund bak lederen i sin klasse. Lite visste de to herrene at det skulle kjøres en andreomgang, siden tidspunktet for andreomgang stod på side 2 i programmet.

Uten de to fråtsende pizzaelskerne gikk andre omgangen knirkefritt. Nettene til Gabriel fikk stå helt i fred, KYGO og Trine hang med på tidene og Østen hadde fortsatt ikke sett noen fra sin sosiale distansering inne blant trærne under start-teltet til ØTI som holdt regnet fra Tretten unna. Karene i målcontaineren måtte gi tapt for gnagingen på døren og valgte å slippe inn føreren av mondeoen. Sjåføren hadde satt seg godt til rette mellom karene og var i perlehumør og kunne fortelle om både fiskeskrøner, kommende sykkel- og løpeturer, samt en pensjonisttilværelse som var utmerket.

Etter at alle utøvere hadde kommet i mål var det duket for premieutdeling. Samtlige utøvere som hadde fullført, pluss Magnus, mottok en fin medalje. Espen mottok sløyfe for dagens lydigste val….løper og nok en godbit fra Bente. Overrekkelsene ble kreativt og smittevennlig overrekt med hjelp av liften. Speaker, Ketil KYGO Norheim, nevnte flittig i mellom navn og plasseringer at liften var en meget lur investering og hadde stått for både en selvtillitsboost og en «catwalkdrøm» som gikk i oppfyllelse.

I det den siste premien ble overrakt kom Veen og Simensen halsene på heisen og skjønte lite av hvorfor det var så mange i mål. De tok opp programmet på telefonen og tenkte at dette måtte være pauseinnslaget, som var det som stod i bunn på deres program på side 1. Oppe på start var det kun lovende Herr Lomsdal som tok imot gutta på start. Etter et lite frieri til tidtakercontaineren og liten operasjon på 86 klikk og tre restarter av datamaskinen fikk også Simensen og Veen kjørt sin andre omgang og kunne motta hyllest fra samtlige i målområdet og premien kom heisende ned rundt halsen deres.

Etter premieutdelingen bidrog alle til å ta ned løypen. Noe porter satt mer fast enn andre og uansett hvilken port Henning Simensen skulle ta opp så satt denne bom fast. Heldigvis kunne han få god hjelp til å løsne portene av en veltrent Ole Kristian Kirkerud som har lagt ned utallige timer på SATS Elixia det siste året.

Vel nede igjen kunne en konstatere at ordene til TKA-leder, Jørn Kojen, før start hadde stått i stil til mer enn løypen; «- Dette går da ikke an å gjøre det bedre!».

Helt objektivt beskuet – Bjørn-Tore Staurset.

Slik kunne det altså ha foregått i år, men dessverre så valgte vi å sette årets klubbmesterskap på vent på grunn av de restriksjonene som gjelder i samfunnet. Vi ønsker å bidra til å stoppe smitten i samfunnet, selv om det er en åpning i kohorter á 50 stk. Vi er heldigvis flere enn 50 personer i alpingruppa og vi kunne ha delt opp i tre kohorter, men hele poenget med Klubbmesterskapet er sosialt samhold på tvers av grupper, bygging av klubb, integritet og miljø. Dette står som sterke bærere av vår interne kultur.

Til tross for en annerledes sesong har vi fått gjennomført mange treninger og vi har kunne drevet mer eller mindre normalt, med tilpasninger, så og si hele sesongen med unntak av uka rett før Jul. Våre medlemmer med utøvere, trenere og foreldre har taklet uforutsigbarhet på en forbilledlig måte og vært tålmodige og raske til å reagere på kort varsel.

Vi håper at neste skisesong kan være helt normal igjen og at vi slipper så mange tilpasninger på det vi ønsker å foreta oss.


Avlysning av arrangementer

Torsdag 25. mars trådte nye nasjonale tiltak inn. I den forbindelse så har et enstemmig styre i Lillehammer Skiklub vedtatt at det ikke blir arrangert noen form for skirenn i regi av Lillehammer Skiklub fram til 11.april eller at eventuelle nye tiltak trår i kraft.

Det vil si at følgende arrangement er avlyst:

  • Arne Rustadstuens Minneløp 27. mars
  • KM Stafetten 28. mars
  • Klubbmesterskapet 2021 - Alpint 5. april
  • Klubbmesterskapet 2021 - Langrenn 8. april
  • MiniFart 2021 10.-11. arpril

 

NB! Planlagt treningsaktivitet vil gå som normalt og planlagt i henhold til NSF sin koronaveileder.