Totto

- Fantastisk, rett og slett fantastisk!

Dette var en dag som ikke holdt tilbake for noe som helst. Med et skyhøyt nivå på årets startfelt som innebar blant annet NM medalje i storslalåm for senior, en 22.plass fra VM utfor i Åre og en 2.plass fra Whistler Cup. Det var også svært mange andre gode plasseringer på eldre og tyngre utøver som en dessverre ikke finner noen referanser på. Men tross referansemangel så var alt nydelig tilrettelagt for en magisk dag for Lillehammer Skiklub.

En god stund før solen nådde starthuset i toppen av Kjusbakken var en stor bataljon samlet for en rask organisering før heisen startet. Her gikk selvsagt snakken om tidligere fadeser i klubbmesterskap, kommende sabotasjer og hvor godt eller lite forberedt en var. Av de som hadde møtt opp var humøret upåklagelig og når Wold og Tande slo seg løs med kaffeservering kunne lite ødelegge for de ivrige arbeidsjerna. Til og med moteløva fra Alta hadde møtt opp og dollet seg i en trang fartsdress som selvsagt stod i stil til ski og sko. Ingenting er tilfeldig i den påselingen der.

Midt i kaffepausen dukket en lystig Tor Hauan i sin velkjente positur skliendenedover Kjusbakken. Da var selvsagt alt i mål ordnet, med fotoceller, høyttalere, datamaskin og sikring. Mest sannsynlig så var de første startpulsene også registrert i systemet til NASA, som fint måtte sette sin rakettutskytning på vent for at Jorun og Tor skulle kunne ha fri imellom slagene fra mormor- og morfartilværelsen og kjøre tidtakingen. 

En rekke bekymringsmeldinger fra i fjor, hadde ført til at rennorganisasjonen hadde tatt noen taktiske grep i forhold til å holde Roar unna valiumet og ekstraordinære nerver med aggressiv agering. Organisasjonen hadde valgt å sette han som rennleder for å gi Roar noe annet å tenke på fram til han selv skulle starte. Dette viste seg å være et godt trekk da Roar i år ikke kom i klammeri under nummerutdelingen med løpere i U8. Dette kan vi rette en stor takk til Birgit og Mette for, som hadde laget et system Forsvaret har kjøpt patent på for utstyrsutlevering for førstegangstjenesten der de utålmodige slipper å bli utfordret. 

Løypen i år ble satt av rettighetshaver Totto. Denne inneholdt 29 porter og 28 svinger med en snittavstand på 26 meter mellom hver port. Åge, Espen og Moteløva fra Alta hjalp til med å få  satt opp løypen uten de største diskusjonene/ forstyrrelsene. Jørn Kojen fulgte tett etter uten å finne noe å ta løypesetter på. Kojen hadde i år plassert sitt selvgravde hull på parkeringsplassen. Heldigvis var det ikke mye å si på løypen og den ble godkjent av TD-Tande uten noe om og men. For første gang var det ingen som klaget på løypen før rennet var i gang og dette tyder på at de som vanligvis klager skjønner at det ikke bærer noe endring ved seg. 

Det var totalt 109 påmeldte for årets Klubbmesterskap. Det betyr 218 startende der mange av utøverne kjører med tyngden ganger 3 og 4 til de aller yngste. Derfor var det viktig at underlaget var så likt som overhodet mulig for alle utøverne. Her fikk Jørtik og Østen ansvaret. Løypen ble saltet så jevnt og fint at Felleskjøpet ønsker nå å bruke disse til å kurse opp jødselsprederne sine før salg for å få samme resultat. Det var ikke noe å si på forholdene og alle kunne konkurrere på helt like vilkår. Picazzper Vorre malet fantastiske blålinjer slik at de gamle sirkushestene skulle få alt på stell. I tillegg styrte Vorre med jernhånd all skliing slik at det nesten ikke fantes et spor underveis i begge omgangene.

Da rennet startet var TD-Tande på plass ved gondolmasten og rennleder Roar på start. Her hadde de kontroll på at rennet startet når det skulle etter god dialog med starthus og målbu. Til å starte alle sammen stod Stian «JacketKing» Sletmoen med de raskete brillene å oppdrive og speidet ut over en bakke som badet i sol, i alle fall fram til rundt startnummer 48 og utover. For å sørge for at Stian ikke trengte å bekymre seg for startrekkefølgen så prøvde Espen Wold seg på oppgaven. Dette viste seg å bli veldig vanskelig da han ikke kan telle lengre enn 30. Det er lite hjelp å få av utøverne lengre opp i de tyngre klassene til denne oppgaven da nervene tar overhånd for normal logisk funksjonalitet. Heldigvis kunne Kristina komme og avløse Espen slik at han kunne omdisponeres på mål-kulen. Der hadde han godt selskap av Rune. En må si at Espen var heldig med at Rune hadde med seg tolken sin, Elin, som kunne oversette Rune sin dialekt fra Stryn og at praten kunne gå forståelig for seg. Elin brukte nok klubbmesterskapet til å få tiden til å gå før hun skulle benke seg med diverse fotballkamper på kvelden. 

Årets prøveløpere var hentet inn fra Sarpsborg IL og IRS. Victoria, Oda, Nicolai, Ulric og Theodor gjorde en fantastisk innsats og fikk mange til å kjenne på prestasjonsangsten der de ble fulgt nøye med for hver sving. Meldingene opp til start var mange og det ble forsket hardt for å prøve å kopiere linja til prøvekjørerne med ymse hell. Derfor ble vår eminente fotograf, Stig Stenberg, plassert relativt godt utenfor fallsonen i henget i andre omgang. 

Det ble vist masse god skikjøring i alle klasser og en fantastisk innsats hele dagen. En formidabel servering ventet i målområdet etter begge omganger fra Martin og Jannicke sine disipler. Det er ingen tvil om at det var viktig å fylle på etter hver omgang slik at en rekker å bli klar til neste års klubbmesterskap. Det er umulig å holde gliset tilbake med en slik gjeng som stod for gilling, kakebaking og smil som skinner om kapp med solen.

Hovedtribunen var plassert i utgangen av henget og rett nord for løypen. Her kunne utøvere bli heiet på fra terrassen til Stenberg og det var også mulig å stikke innom terrassen å få litt trøst mellom omgangene av Trine, som satt pent og pyntelig tilrigget med nesen vendt oppover henget for å følge med og forberede seg på psykolog-timene som ventet. Jan-André hevder nok selv at han ikke var innom her mellom omgangene, men forbedringen fra første til andre omgang tilsier at han hadde både en og to konsultasjoner på hytteterassen til Stenberg for å få opp humøret.

Igjennom to harde omganger var det mange dueller som den stødige og talentfulle speakeraspiranten, Vegard, tok oss godt informert igjennom. Vår faste speaker, Kjetil Norheim, hadde vært bevistløs i bestillingsøyeblikket av kjærlighetsferie til det ville utland og hadde derfor ikke mulighet til å stille som speaker selv. En del av de mange duellene gikk fra de aktive junior- og seniorløperne mot sportssjefen. Her har sportsjef, selvsagt helt uforståelig, mottatt mange utfordringer, «trash-talk» og ut-psykingsforsøk. Det var også en noe opphetet duell mellom tvillingene Mathias og Kristian Bakke-Haugen der Kristian som vanlig måtte høre på Mathias sine unnskyldninger på hvorfor han var bak i år igjen. Mye tyder på at Mathias ikke var innom Trine og fikk trøst mellom omgangene. De aller fleste duellene var selvsagt mot seg selv for å forbedre plasseringen de fikk feilfordelt i fjor. Det er ikke til å stikke under en stol at mange har gjort mye god trening i det skjulte.

Etter rennet og nedrigging fikk alle deltagerne medalje som synlig bevis på at de hadde startet Klubbmesterskapet 2019. Medaljene ble overrakt av selveste bronsevinner fra NM i Hemsedal, Andreas S. Amdahl. Det var kun Menn U21 som ikke fikk denne æren. Herrene i U21 måtte ta til takke med overrekkelse fra Sportssjef som benyttet anledningen til å takke ydmykt og beskjedent for kampen. 

Resultater:

I Jenter U12 så var det Signe-Marie som kjørte rasket og vant klubbmestertittelen. Den vant hun foran Andrine med Synne på en fin fin tredjeplass. Signe-Marie og Andrine kunne også glise etter å ha slått sine foreldre. Det sies at Synne ikke klarte å slippe seg løs i frykt for å bli skremt og derfor ikke klarte å slå Pappa Espen.

I Gutter U12 ble Mikkel kronet til klubbmester. Han vant etter en fantastisk førsteomgang. Andreplassen gikk til Markus med Hugo 3 tiendeler bak. I denne klassen fikk alle foreldre som deltok bank av sine barn. Noe som helt sikkert har ført til tilbakeholding av kveldsmaten.

For jenter U14 vant Selma G foran Freja-Mathilde og kan kalle seg klubbmester. Selma S tok 3.plassen. Vi fikk også dessverre et leit uhell på Thilla i første omgang. Dette resulterte med et besøk på sykehuset, armbrudd og gips. Thilla var i godt humør da hun og resten av familien fikk sine fortjente medaljer på ettermiddagen. 

I Gutter U14 kjørte Simon rasket og vant foran Ulrik. Torkel kjørte inn på en hyggelig 3.plass. Simon fikk i år dessverre ikke konkurrert mot sine foreldre da Morten var ute med vond rygg og mamma stod på toppen og ordnet signaturer på forsikringer hun solgte under bordet til de startende i Legendsklassene. Ulrik og Torkel kan heve hodet etter å ha slått sine foreldre godt ned i støvlene.

U16 jenter var det Clara-Marie som kunne strekke armene i været og kalle seg klubbmester. Hun var dessverre eneste jente til start i denne klassen da Fredrikke måtte melde forfall kvelden før pga en skade. 

I U16 gutter var det Hermann som kunne juble mest. Han vant foran Railjam-kungen fra Hokksund, Henrik, og maskinfører Joakim. Hermann hadde nest raskete tid av samtlige utøvere til start og kunne også være fornøyd med som første U16 utøver som har slått treneren sin. Ekstra hyggelig med denne klassen er at det var mange gutter som tidligere har lagt skiene på hyllen som igjen stilte til start.

I damer Legends var det i år dessverre et litt tynt startfelt. Det var mange vonde knær og andre påskeplaner som hemmet den største påmeldingen i denne klassen. Anette Harildstad vant foran Ingrid som kjempet en tett kamp med Gunn. Anette kunne med sin totaltid kommet plassen foran Arne i Herrer Legends. Så en kan regne med mer trening i det skjulte fra Arne sin del.

For Kvinner A så var det Silje som igjen kan kalle seg for klubbmester foran Caroline som virket til å være mer opptatt av trafikksikkerhet under dagens Klubbmesterskap.

Mabel Ensrud vant overlegent i Kvinner U18 da Amalie ikke kunne stille til start etter en hard landing i en skicrossduell med sin bror Christian tidligere i påsken.

Kvinner U21 var det Amelia som var i det umulige hjørnet og vant foran Marie som igjen var tre fattige hundredeler foran Aurora. 

I Legends Herrer var det som alltid formidabel påmelding og mye testosteron som skulle ut. Totto kunne heve armene og kalle seg klubbmester. Totto hadde i tillegg dagens tredje raskeste tid og fikk igjen boltet skapet på plass hos alle senior utøverne og de aller fleste junior utøverne. På andreplass var det Kjetil som hadde spisset formen igjennom mange treninger i løpet av påskeferien. På tredjeplass kunne Ole Kristian gjøre et velfortjent comeback på pallen. Det har kostet gode penger hos Smith-Erichsen og noen kalorier for å realisere dette comebacket.

I Menn klasse A var det Faarup som så vidt det var kunne juble foran Max på andreplass. Faarup endte med dagen fjerde raskeste tid totalt.

Menn U18 vant bronsemedaljøren fra NM i Hemsedal, Andreas, klubbmestertittelen med dagens raskeste totaltid. Han vant foran Oliver Norheim og Thomas Gillard. 

I Menn U21 var det Ulrik som var raskest med dagens femte raskeste tid. Petter Linberg gjorde et solid comeback og ble nummer to. 

Vi kan være meget stolte av et kompakt miljø som tar vare på hverandre uansett om en mottar trøst eller ei fra hovedtribunen midt i bakken, eller om det er gode tips og råd fra trenerkulen som kanskje krever mer trening for å mestre enn 2-3 runder frikjøring samme dag. Kanskje må en gjøre som Skurdal, Nytun og Veen, nemlig å trene mange kvelder vinteren igjennom. Med smil om munn og god stemning kan vi igjen være godt fornøyd med vår egen alpindag i Hafjell som alltid vil ha utgangspunkt 2.påskedag. En håper at slike dager motiverer de aller fleste til å kjøre mer på ski og søke de gode opplevelsene og svingene sammen med de en har rundt seg.

Det er godt å se at det spirer og gror godt med flott utvikling og et enestående miljø i alpingruppa i klubben. En kan gjerne skylde på influensa, elendig dagsform, dårlige ski, eller vanskelig løype, men vi kan uansett konkludere med at dagen i Hafjell og Kjusbakken har vært: 

 - Fantastisk, rett og slett fantastisk! 

Objektivt beskuet med et hint av skråblikk

Bjørn-Tore Staurset

3. mai 2019