Leder´n desember
Hei kjære skivenn!
Kuldegraden er heldigvis kommet og til tross for koronasituasjon er skisesongen i gang. Våre toppløpere har allerede markert seg bra både nasjonalt og internasjonalt. Og nå er vi i gang med renn for de yngre også både i alpinbakker og i skispor. I denne lederen skal jeg ikke henge meg opp i korona eller gjennomføring av skirenn. Nei denne gangen skal jeg ta et historisk tilbakeblikk på det som, etter min mening, er skiklubbens største utøver gjennom tidene; Arne Rustadstuen. Mange av dere har sikkert hørt om skirennet vårt: Arne Rustadstuens minneløp, men hvem var denne mannen?
Den 14. des. er det 115 år siden Rustaduen ble født på bruket Rustadstuen, høyt over byen. Allerede fra barnsben av var 
skiene for ham det naturlige framkomstmiddel. Han tilegnet seg etter hvert en ypperlig teknikk som i tillegg til kreftene gjorde ham til en fantastisk skiløper. Hans sportslige karriere er viden kjent: I 1930 vant han gull på 17 km under VM i Oslo, og året etter ble det bronse i kombinert under VM i Oberhof. Under OL 1932 tok han bronsemedalje på femmila. Han deltok også i OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen, der beste plassering ble sjetteplass på 18 km. Han vant Birkebeinerrennet i 1933 og 1934. Og det var nok ikke uten grunn at Lars Bergendahl skrev i sin bok «løypa ut av Sørkedalen»: «av alle de norske skiløperne jeg har møtt i løypa, setter jeg Arne Rustadstuen høyest. Han hadde ypperlig teknikk, brukte hodet like godt som armer og ben og var sterk som få.»
Min far Helge (var journalist i Dagningen) har portrettert Arne Rustadstuen både på 50 -, 60 – og 70-årsdagene hans og skrevet minneord om han da han døde i 1978, 72 år gammel. Disse avisutklippene har jeg hatt gleden av å finne igjen på loftet i høst og dere kan tro jeg har kost meg. I tillegg har jeg fått en enda større respekt for Arne Rustadstuen som skiløper, men ikke minst for hans menneskelige egenskaper.
Hans beste idrettsminne (ifølge han selv) kom i 1929: - Per Erik Hedlund hadde et senere startnummer enn meg, og jeg befant meg allerede på badet da den hvitkledde viking kommer stormende inn. Han ser seg ivrig omkring, og vi forstår at det er en eller annen han absolutt må ha tak i. Pussig nok henvender han seg til meg: «Kan du tala om var Rustadstuen er for en karl? Hva skulle jeg si. Jeg kjente en viss arme og stolthet ved å stå der som likemann med en av Sveriges største skisønner. Og jeg sa som det var, kanskje litt unnskyldende: «Det er nok meg det---.» Hvoretter det kom følgende replikk fra svensken: «Tusan anamma. Är det du som er den karln. Det var jäkligt hur du åkade i dag.» -Denne uttalelsen sammen med hans håndtrykk og slag på skuldren, varmet meg tvers igjennom og vil alltid stå for meg som mitt hyggeligste minne som skiløper, uttalte Rustadstuen til Dagningen 10. des. 1955.
Arne Rustadstuen var en type løper som hevdet seg på både 17 km og 5-mil. Og som dere ser av overnevnte hadde han gode plasser på begge distanser. Selv hadde han et ønske om å vinne 5-mila i Holmenkollen, noe som på den tiden var det gjeveste man kunne vinne ved siden av OL og VM. Dessverre lykkes han aldri med å ta seieren på 5-mila (fikk 2 andreplasser) men i 1930 var han utrolig nære. Ca 200-300 meter før mål kolliderte han med en fotograf som trolig ødela hans vinnersjanser. Hans egen beretning om uhellet viser hvilken stor personlighet og menneskelig egenskaper Arne Rustadstuen hadde: «Jeg hadde bare 2-300 meter igjen til mål, og det var midt i en liten frisk utforkjøring. Løypa tok en sving til høyre, og plutselig støtte jeg sammen med noe. Sammenstøtet var så kraftig at jeg mistet pusten og jeg gikk visst rundt et par ganger. Omsider fikk jeg samlet meg, kom opp i huksittende stilling og fikk karret meg inn til mål. Jeg hadde overhodet ikke sett karen. Han dukket opp rett foran meg idet jeg kjørte inn i svingen. Jeg fikk aldri greie på hvem fotografen var, og samme kan det være. Jeg har heller aldri båret noe nag til ham, - det var jo tross alt hans yrke.»
Her har nok noen og enhver litt og lære, ikke minst blant landes toppidrettsutøvere: Ikke skyld på andre, ikke bortforklar, «tap og vinn med samme sinn»…
Far min, journalisten altså, lurte også på hvordan han la an treningen? «-De første årene gikk det mye på slomp. Vi hadde liten ide om formoppbygging den gang. Unge gutter har jo lett for å kjøre i vei for hardt, iveren og lysten er nok større enn kreftene en disponerer over i den alderen. Senere lærte jeg jo litt mer om hvordan formen skulle bygges opp. Etter endt arbeidsdag om høsten var det å ta turer innover marka, og når snøen kom, tok jeg skiene fatt» beskriver Rustadstuen.
Videre i artikkelen kan man lese: «En idrettsmann må ofre tid og penger så lenge sesongen pågår. Spesielt dyrt er det å være langrennsløper, da de lange reisene ofte forårsaker skoft i arbeidstiden.
Hvordan fikk du penge til å strekke til? -Reisene ble som regel betalt av skiklubben, og det jeg skulle leve av hadde jeg i sekken. Mor sørget alltid for en dugelig nistepakke til meg hver gang jeg skulle på langtur. På den måten fikk jeg den kosten jeg var vant til.»
Arne Rustadstuen ble i 1935
tildelt Holmenkollmedaljen - Norsk skiidretts høyeste utmerkelse, i tillegg var han æresmedlem i Lillehammer Skiklub, samt at han innehadde Gudbrandsdalen skikrets fortjenestemedalje. Mange av hans premier ble donert til klubben og står i et glassmonter på klubbkontoret for allmenn beskuelse.
Foruten å ta hånd om arbeidet på farsgården, hvor han bodde hele livet, var han maler av yrke. Han var kjent som en dyktig fagmann. Arne Rustadstuen var karakterfast, solid og beskjeden i all sin ferd. Et utrolig godt forbilde for alle klubbens medlemmer til alle tider.
Med denne hyllesten av det jeg mener er klubbens største løper gjennom alle tider, vil jeg avslutte denne lederen med å ønske alle medlemmer en riktig god og koronafri julehøytid.
Skihilsen
Jon Erik Rønning
Leder LSK.
HEDERSMANN FYLLER 80 ÅR
Skrevet av: Ivar Ringen
«Dette er jo det eneste jeg bruker penger på», svarte Åge Ludvigsen, når jeg antyder at dette var råflott (10’) når han har bestilt seg nye Madshus Redline 3.0 ski og bindinger. Presang til deg sjøl, sier jeg, til BIRKEBEINEREN som i dag har åremålsdag.
Skirennet - i en eller annen form i 2021 - det 82. i rekken (1932) - går han. Det ble ikke arrangert i krigsårene, i 1948 (uenighet mellom arrangørklubbene), i 2007 og 2014 (respekt for værgudene), og i 2020 (Covid 19).
Lillehammer Skiklubs Åge Ludvigsen skal gå for sitt 55. merke til vinteren og vil - om han lykkes - ha like mange merker som de som har flest til nå; Lukas Fredrik Lütken (Norske Studenters Roklubb) og Johan Østvang (Mesnalia Skilag).
Han er likeglad når jeg minner han på at han «bommet» i 1962 (debut) og i 1967.
Det betyr at det blir stor fest i 2022 Åge - da skriver du skihistorie.
Åge ble tildelt Lillehammer Skiklubs Fortjenestemedalje i 1993 for «særlig fortjenestefullt arbeid for klubben».
GRATULERER med dagen, Åge 🇳🇴💐😃
Vinterens klubbtøy langrenn er klart til bestilling
SKINM2020 avlyses
Lillehammer Skiklub har besluttet å avlyse ski NM 2020
Etter fortløpende vurdering siden utbruddet av Korona viruset, har organisasjonskomiteen for ski NM 2020 på Lillehammer blitt enige med kommuneoverlegene i Lillehammer og Øyer, samt Norges Skiforbund, om at arrangementet skal avlyses. Dette er i tråd med retningslinjer og pålegg fra Folkehelseinstituttet oppdatert den 11.3.2020.
Lillehammer Skiklub har planlagt arrangementet siden høsten 2018, og gledet oss til å ta imot anslagsvis 1500 deltakere, presse og publikum til tidenes NM fest. Vi har dessuten nær 700 frivillige som har vært parate og gledet seg til arrangementet. Det er leit for oss, men likevel en enkel avgjørelse å ta som et bidrag til å hindre unødig spredning av smitte av Korona viruset. Vi ønsker velkommen til skifest på Lillehammer ved en senere anledning.
Informasjon om avlysning arrangement på NSFs sider: https://www.skiforbundet.no/norges-skiforbund/nyheter/2020/3/for-arrangorer-og-utovere-ved-avlysning-av-renn/
Kick Off ifm NM avlyses
Etter kjøreregler fra fylkesmannen og Folkehelseinstituttet er Kick off for SKINM2020 avlyst for å forhindre spredning av Koronaviruset.
Info ifm Korona viruset
Organisasjonskomiteen for ski NM 2020 har dialog med kommuneoverlegene i Lillehammer og Øyer samt med NSF, og gjør grundige vurderinger av alle forhold relatert til å begrense smitten av Corona viruset. Retningslinjer og krav fra Folkehelseinstituttet, NIF og NSF vil bli lojalt fulgt opp.
NSF har sammen med andre særforbund og NIF opprettet et team som følger opp siste nytt og som koordinerer informasjon via linken under:
Fra Skiforbundet: https://www.skiforbundet.no/norges-skiforbund/nyheter/2020/3/informasjon-vedrorende-koronavirus/
Direkte link NIF landingsside https://www.idrettsforbundet.no/nyheter/2020/viktig-informasjon-vedrorende-koronavirus/
Arbeidserfaring gjennom arrangement
Så og si alle idrettsarrangement i landet baserer seg på frivillighet. Frivilligheten gir mulighet for både jobbtrening, integrering og nettverksbygging for mange grupper. Under NM skal elever ved Lillehammer Læringssenter stå for matservering til funksjonærene.
Under NM-arrangementet vil en stor del av de frivillige som jobber med frivilligservering være rekruttert fra Lillehammer Læringssenter. Da Fartsuka (Jr-NM) ble arrangert av Lillehammer Skiklub i Hafjell tidligere i vinter, var dette en prøvegjennomkjøring for mange av de nye frivillige fra Lillehammer Læringssenter. Her stod elevene for funksjonærbespisning, og dette brukes som en del av undervisningsopplegget. Dette var en stor suksess, ifølge arrangørene.
De første rapportene etter «generalprøven» i fartsuka var gode. Det var strålende fornøyde funksjonærer. Elevene, hvorav noen hadde sine første erfaringer som frivillige ved idrettsarrangement, var også godt fornøyd med opplegget, forteller Frank Andre Dahl og Lasse Båtstad.
Lasse Båtstad (th) og Frank Andre Dahl ser fram til å bruke NM-uka som arbeidstrening for elever ved Lillehammer Læringssenter.
De to er ansatte kokker ved Lillehammer læringssenter og drifter 3 kantiner i kommunen. Her får nyankommende flyktninger prøve seg i arbeidslivet gjennom matlaging og servering. De siste årene har 30-40 elever prøvd seg gjennom dette tilbudet. De fleste av dem har faktisk etter 2 år i landet fått seg jobb på hoteller og restauranter i byen.
Lillehammer Læringssenter er et kommunalt læringssenter med oppunder 350 elever. Rundt femti nasjonaliteter og språk er representert. Her blir det gitt opplæring til voksne med annen språkbakgrunn enn norsk.
Språket er en viktig faktor for å lykkes med integrering i et nytt land. Mye kan læres på skolebenken, men det er nesten en forutsetning å ha andre arenaer å praktisere språk på. Det er ikke alltid så lett å finne slike arenaer, men frivillig arbeid under ulike arrangement er en god anledning til å lære, forteller rektor ved Lillehammer Læringssenter John Amundsen.
Det er flere fordeler med frivillig arbeid for grupper som av ulike grunner trenger arbeidstrening eller språktrening. Frivillig arbeid er en sosial aktivitet, og i et idrettsarrangement kommer du i kontakt med mange forskjellige folk. Her kan det også bygges sosialt nettverk som kan komme til nytte senere. Ikke minst er mange opptatt av å kunne bidra og være til nytte. Lillehammer Læringssenter har i mange år hatt et godt samarbeid med både Birken, World cup og Litteraturfestivalen.
Under årets NM er det skal det lages mellom 300 til 600 matpakker hver dag som skal ut til alle de frivillige.
Dette er en stor operasjon, men vi har lagt gode planer og gjort oss noen erfaringer fra Fartsuka. Dessuten har vi mange gode medhjelpere fra nesten alle verdens hjørner, så dette skal gå utmerket avslutter de blide kokkene.
NM er viktig!
Foto: NTB Scanpix
Maren Lundby
NM er viktig
Årets forbilde på Idrettsgallaen. Verdensmester. Olympisk mester. Vinner av verdenscupen sammenlagt de to siste sesongene. Likevel setter Maren Lundby NM-konkurransene høyt og gleder seg til å hoppe på hjemmebane.
NM er en konkurranse med prestisje, og det er kanskje litt ekstra prestisje i år. Det blir artig med et NM hvor alle skigrenene er samlet, forteller Maren.
Lysgårdsbakkene på Lillehammer er hjemmearena for Maren. I løpet av tre år på NTG hadde hun bakken nærmest i skolegården. Nå studerer hun idrett ved Høgskolen i Innlandet på Lillehammer – og trener med Lillehammerhopp.
Lysgårdsbakken er sikkert den bakken i verden jeg har flest hopp i, og jeg gleder meg veldig til NM-konkurranser her. Jeg håper på fine vinterforhold og at det kommer mye folk slik at det blir god stemning i bakken.
NM betyr mye
Selv med de internasjonale merittene Maren kan vise til, forsikrer hun at NM betyr mye. Hun må finne seg i å være favoritt, men det er ikke slik at hun forventer en enkel seier.
NM er det største du kan vinne i Norge, og det er klart vi vil vinne når det er konkurranse. Det er flere som kan gå til topps. For eksempel har Silje Opseth vært på samme poengsum som meg i en World Cup-konkurranse i vinter, forteller Maren.
Nettopp Silje Opseth og Anna Odine Strøm er sammen med Maren favoritter til pallen under NM-konkurransene i hopp. Men ingenting er avgjort før det er hoppet. NM har en sjarmerende evne til å skape noen overraskelser.
Skihopping er en sport med små marginer, og det er mange detaljer som skal stemme. Derfor kan formen variere i løpet av sesongen, og vi ser ofte at det kommer overraskelser i NM. Det er noe av det som gjør NM spennende både for oss utøvere og for publikum, avslutter Maren.
Hoppkonkurransene for kvinner går 26. (K90 – normalbakke) og 28. mars (K123 – storbakke)
For ytterligere program for ski-NM på Lillehammer, se http://lillehammer2020.no/
Gull på hjemmebane?
Gull på hjemmebane?
Håvard Solås Taugbøl sikret sølv både på individuell sprint og på stafetten under NM del 1 på Konnerud. Når teamsprint står på programmet under NM på hjemmebane håper han å kunne klatre helt til topps på pallen.
Sammen med Martin Løwstrøm Nyenget utgjør de et av favorittlagene på teamsprinten. Faktiske er de to regjerende mestre i skøyteteamsprint. Men teamsprint er en actionfylt øvelse hvor det gjelder å holde seg unna uhell – og Håvard understreker at begge må ha en maksdag om det skal gå veien.
Teamsprinten blir min mulighet til medalje på hjemmebane. Skøyting er favorittdisiplinen, og denne teamsprinten blinket vi oss ut før sesongstart. Vi går for gull, men det er veldig mange sterke lag på startstreken, forteller Håvard.
Han anslår at seks til sju lag kan blande seg helt opp i toppen. Det betyr at det sannsynligvis blir en svært spennende konkurranse på Birkebeineren Skistadion når teamsprinten går av stabelen. Med alt som skjer i løpet av en teamsprint, er det grunn til å tro at dette blir en godbit for publikum.
Hjemmebane er noe ekstra
Håvard født og oppvokst på Lillehammer. Som Lillehammerløper har han mange, mange treningstimer på Birkebeineren. Han kjenner de harde sprintløypene godt og gleder seg stort til å konkurrere der.
Det er harde løyper som stiller krav til løperne. Med tre etapper per løper i semifinalen og tre nye etapper i en eventuell finale blir det en hard konkurranse for utøverne. I tillegg blir det mye god underholdning for alle som ser på, og vi håper på et entusiastisk hjemmepublikum her, sier Håvard.
På pallen i World Cup
I tillegg til to NM-sølv, har denne sesongen også gitt oppturer i internasjonale renn for Håvard Solås Taugbøl. Under sprinten i Davos i desember tok han sin første pallplass i World Cup, da han endte på tredjeplass bak Johannes Høsflot Klæbo og franske Lucas Chanavat.
Det har med andre ord vært en god sesong så langt for Lillehammerløperen. Et teamsprintgull på hjemmebane ville passet godt som avslutning på en oppløftende sesong.
Teamsprinten arrangeres torsdag 26. mars. For ytterligere informasjon, sjekk www.lillehammer2020.no
Gleder meg til NM på hjemmebane
Foto: NTB Scanpix
Magni Smedås
Gleder meg til NM på hjemmebane
Magni Smedås er en av Lillehammer skiklubbs løpere som virkelig har slått gjennom i år. Under sesongstarten på Beitostølen gikk hun seg rett inn i World Cup-diskusjonen. Så langt i år har det blitt flere World Cup-starter.
God innsats under World Cup på Lillehammer før jul ga fornyet tillitt til World Cup i Davos. Der ble hun – litt overraskende for henne selv – topp ti. På TV-bildene så det nesten ut som om Therese Johaug måtte forklare Magni hvor høyt opp på listen hun var da hun kom i mål.
– Jeg overrasket både meg selv og andre med åttendeplassen i Davos. Jeg åpnet kontrollert og koste meg i løypa, og jeg hadde ikke forventet at det skulle holde til en topp ti-plassering, forteller Magni.
Stemning på hjemmebane
Tour de ski detakelse og flere andre world cup-deltakelser til tross: Magni gleder seg stort til NM på hjemmebane. Hun håper at hennes entusiastiske, lokale heiagjeng blir å finne langs løypene ved Birkebeineren skistadion.
I fjor var jeg med som trener for 13 – 14 årsgruppa i Lillehammer skiklubb. De kjenner meg med andre ord godt, og de er flinke til å heie litt ekstra på Lillehammerløpere som meg, forteller Magni.
Det blir mange spennende konkurranser i løpet av NM-uka, og Magni gleder seg ekstra til teamsprinten. Teamsprint er actionfylt, spennende og svært publikumsvennlig, og forhåpentligvis vil Lillehammer være med å kjempe i toppen. I tillegg grugleder hun seg til 30 kilometeren – i de harde løypene kan det bli en krevende øvelse.
Både teamsprinten og 30-kilometeren går i fristil, og det passer meg veldig godt. Det er tunge løyper på 30-kilometeren, så det blir en skikkelig kraftprøve. Her kan det være behov for heiagjenger og støtte underveis, tror Magni.
Skryter av Team Veidekke og Marte Kristoffersen
Magni Smedås har bodd på Lillehammer i tre år. Her har hun studert idrett ved Høgskolen, samtidig som hun har lagt en god innsats i langrennsløypene i området. Hun kan ikke tenke seg noe sted i landet hvor det er så tilrettelagt for toppidrettsutøvere.
Det legges ned en vanvittig imponerende innsats i løypekjøring og tilrettelegging for oss skiløpere. Jeg er i tillegg heldig som er på Team Veidekke Innlandet. Vi trives godt sammen, og vi har en veldig god trener i Marte Kristoffersen, avslutter Magni.
Magni Smedås gråt etter femteplassen etter 10 kilometer langrenn fri teknikk i skiløypene på Beitostølen Skiarena i vinter. Foto: Geir Olsen / NTB scanpix