Leder’n Februar

Det å være skiløper i koronaens tid, er ingen enkel oppgave. Mange medier melder om krise i norsk skisport. Barn går ikke på ski lenger og mange mister motivasjon til å holde på pga. covod-19. Jeg mener mange av disse spådommene bommer grovt, i alle fall når jeg legger aktiviteten i Lillehammer Skiklub til grunn. Barn og ungdom deltar i Lillehammer Skiklub’s aktiviteter som aldri før.

Selvsagt skulle vi sluppet disse hersens restriksjonene, vi skulle selvsagt sendt løpere til alle landets kroker for å konkurrere. Og selvsagt skulle vi veldig gjerne ha arrangert Ingalåmi, Birken og mange andre arrangementer. Og selvsagt kan man klø seg i hodet over regler som myndighetene lager; Hele byen fylles opp av turister fra hele landet i vinterferien, trengslene i skiløper, alpinheiser og ikke minst i vår alles Storgate er påtrengende. Samtidig kan vi altså ikke arrangere skirenn innenfor gode og trygge rammer. Inntil 24/2 var det slik. Men nå dere, har myndighetene åpnet opp. Det føles som om en ny sesongstart er på gang. Dette kan bli en fin vår…..

Samtidig må jeg berømme utøvere, trenere, ledere og foreldre i klubben vår som har stått på for å holde motivasjonen oppe. Det er blitt arrangert en rekke testrenn, klubbrenn og gjennomført en rekke sosiale tiltak, innfor statens retningslinjer. Når dette er sagt så går likevel mine tanker til ungdommen som nok har betalt den høyeste prisen, en sesong «som sisteårs junior kommer aldri igjen». Du kan ikke samle de FIS-punktene du hadde tenkt å ha med deg inn i seniortilværelsen. Alt dette til tross, synes jeg klubbens ungdommer har taklet dette på en beundringsverdig måte. De sutrer ikke, de løfter blikket og ser framover. Det lover bra for framtiden. Og nettopp derfor mener jeg mange «rikssynsere» tar feil når de sier at skisporten snart dør ut; Man kan bare ta seg en tur i Kanthaugen eller Hafjell og se på aktiviteten som utføres av klubbens Freeski og alpinavdeling, eller en tirsdag kveld på Birkebeineren Skistadion hvor det yrer av barn som leker, trener eller konkurrerer. Det er slik man skaper en skiklub og det er slik man skaper skiløpere. Skiløpere i verdenstoppen, faktisk…

For det er ikke mulig å skrive en leder uten å ha med noen linjer om Håvard Solås Taugbøl. Gutten som har gått gradene i klubben, ikke bare han, men faktisk hele hans familie. Pappa Trond er fortsatt å treffe i smørebua på f.eks. et NM. Håvard slengte seg med på trening når han var en 5-6 år og hadde tidlig bestemt seg for å bli skiløper. Han var et kjempetalent som vant Hovedlandsrennet på hjemmebane i 2009, og i GD for 12 år siden sto følgende: «Håvard trekker også fram det gode miljøet i treningssamarbeidet. – Vi er rundt 30 løpere som presser hverandre på hver eneste trening. Miljøet er topp, sier han». Håvard fortsatte som en kjempegod junior, men derfra har det vært en lang reise mot verdenstoppen. Han fikk smake på verdenscup tidlig i tjueårene og kunne finne på å levere gnistrende prologer, men i kvartfinaler og semifinaler var det ofte bråstopp. Håvard ga seg heldigvis ikke og sto på. Til slutt fikk han plass på VM-laget til Norge, som i disse dager er i Oberstdorf. Håvard ble en debutant på 28 år (alder spiller ingen rolle…). Og hvilken debut, Håvard dundret inn til bronsemedalje. En medalje som er så utrolig fortjent og vi som klubb virkelig kan være stolte av.

Avslutningsvis ville jeg bare minne alle kvinnelige medlemmer på at det er mulig å delta på Inga-sporet, selv om Ingalåmi er avlyst. Inga-sporet er åpent hele uke 10 (8/3-14/3). Og Emilie Kristoffersen og hennes stab har gjort en formidabel innsats for å få dette arrangementet opp og stå. Flotte uttrekkspremier blir det også….. Så da er det bare å oppfordre til at «i uke ti skal alle jenter på ski»….

Hvis noen lurer, blir det årsmøte også i år. Hold av 4. mai, da blir det nok presentert en årsrapport som beskriver aktiviteten i klubben, og som motbeviser spådommene om en pågående krise i ski-Norge, i alle fall i Lillehammer Skiklub.

Jon Erik Rønning

Styreleder LSK